Mediepolitikk

I dette blogginnlegget skal jeg forklare litt om mediepolitikk og fagord innenfor dette emnet.

Mediepolitikk handler om å forebygge maktmisbruk og uheldige maktforhold i mediene, og om å bevare og styrke informasjons- og ytringsfriheten i demokratiet. Det handler også om politiske myndigheter bør gripe inn i medienes interne forhold og eiernes økonomiske handlefrihet.
I Norge har vi pressefrihet og derfor har staten ikke mye de skulle ha sagt når det gjelder mediene, men de har lagd økonomiske støtteordninger og noen lover og regler for mediesektoren.

Pressestøtten: Ble opprettet etter at mange “nummer to-aviser” ble lagt ned. Styresmaktene ville unngå monopolisering og ville at vi skulle ha flere aviser som ville føre til større bredde i meningsytringer.
Produksjonsstøtte: er en del av pressestøtten. Den gir en støtte til de avisene som har et opplag under 80 000 eksemplarer også kalt “nummer-to” aviser. Eksempler på slike aviser er Dagsavisen, Vårt Land, Klassekampen, Ságat og Bosnisk Post.
Momsfritaket: er også en del av pressestøtten og gir momsfritak til aviser, bøker og ikke-kommersielle tv-kanaler(NRK). Dette er en av de største støttene som kan gis til et medie. Den fratar disse mediene å betale moms, altså 24 % av alt de tjener.

Konsesjon: Hvem som helst kan egentlig starte sin egen radio eller tv kanal, men antallet er begrenset pga frekvensene. Myndighetene bestemmer derfor hvem medieinstitusjon som skal ha rett til å drive en tv- eller radiokanal.
Myndighetene har noen krav som bygger på Allmennkringkastingen. Disser er:
- En viss andel av sendetiden skal være norskprodusert.
- En viss andel av programmene skal være for barn.
- Sendingene skal foregå på norsk.
- En viss andel av programtilbudet skal være for minoriteter som samer og innvandrere.
- Mediebedriften må ha en selvstendig nyhetsredaksjon.

Sensur: Sensur var tidlig på 1900-tallet mye brukt og ble fortsatt brukt mye ettersom årene gikk, men i nyere tid har det blitt brukt mindre og mindre. I 2004 ble loven om sensur av filmmediet avviklet. Dette fordi det stod i strid med ytringsfriheten. Det blir fortsatt satt aldersgrenser på dataspill og film.

- Jeg begynte å skrike og fikk panikk

Nyhetssaken jeg fant handler om ei 13 år gammel jente som ble dratt under en bil i 4 kilometer. Jenta pådro seg livstruende og omfattende skader som hun fortsatt er under behandling for og damen som kjørte er siktet for uaktsom grov legemsbeskadigelse med motorvogn. Hun skal nå opp til Drammen tingrett å forklare seg.

Saken er gammel, men fordi kvinnen skal til retten nå, er det tatt opp igjen. Dette oppfyller “nytt” kravet in nyheten. Episoden fant sted i Røyken i Norge noe som gjør den aktuell for oss som bor i Norge og spesielt i Drammens regionen. De legger stor vekt på hva som skjedde med den lille jenta, dette gir et større inntrykk til leserne fordi det er lettere å kjenne seg igjen med saken. Saken er noe utenom det vanlige, fordi det sjelden skjer at noen blir kjørt over og deretter blitt dratt med flere kilometer videre. Den vekker også stor oppsikt, fordi det er så skremmende å tenke på, også kalt en “sensasjon”.

Her stoppet kvinnen etter å ha slept jenta flere kilometer. Foto: Jonny Olsen/SCANPIX

Dette er ikke en typisk sak i retten og er derfor mener aktoren i saken dette:
- Ofte vil folk identifisere seg med tiltalte, i tillegg til med fornærmede. Vi har ikke den typiske forbryteren på tiltalebenken og det er lett å la seg rive med av følelser og få sympati med tiltalte. Desto viktigere er det at man legger dette til side, sa aktor.

Les saken og kommenter under hva du mener.

Innholdsanalyse VGnett

Jeg lagde et diagram av de 64 første personene jeg så på VGnett. VGnett er en av de største nettavisene i landet og tar opp aktuelle saker i samfunnet i dag. De tar for seg både utenlands og innenlands nyheter, men fokuserer mest på hva som skjer innenlands. (nært>fjernt) I diagrammet sorterte jeg etter kjønn, alder og rase.

 

I diagrammet kan man se at det er litt flere menn enn det er kvinner. Dette stemmer med hvor mange kvinner og menn som bor i landet. Men da jeg scrollet nedover siden til VGnett så jeg at det var hovedsakelig menn i sakene, mens det var brukt bilder av kvinner på annonsene. Grunnet til det kan være at VGnett blir mest lest av menn som er mer tiltrukket av kvinner på annonsene enn andre kvinner.

I undersøkelsen kom menn på ca 40 år ganske høyt. Grunnen til dette kan være at det er de på ca 40 år som er i den politiske og kulturelle makteneliten her i landet, derfor er det mange lesere som vil følge med på dem.

I min undersøkelse var det en mange flere “hvite” enn det var “mørkhudete”. Selv om avisen tar opp saker fra alle verdensdelene, visste ikke dette seg på undersøkelsen. Grunnen til dette tror jeg er at VG tar opp flest saker innenlands og i Norge er det flere som er “hvite” enn “mørkhudete”.

Avisene bestemmer hva de skal ta opp og hvem de skal kaste i søpla. De bestemmer også hvordan de skal vinkle de forskjellige sakene. Dette gir dem en stor makt ovenfor leserne. Et eksempel på dette er hvordan de både kan være positive eller negative mot et parti. Dette påvirker mye når man skal til valgurnene å stemme på hvem som skal lede landet.  

Verdensbilde forandrer seg hele tiden og det gjør nyhetene og. Noen dager kan nyhetene fokusere mye på en historie og hvis denne ligger i et land med folk som har mørk hud, ville undersøkelsen min vært helt annerledes enn hva den er nå. Eksempel på det er katastrofen i Japan med tsunamien. Dagene etter dette var det veldig mye om hva som skjedde i Japan. Dette kan være en svakhet med en undersøkelse jeg har gjort.   

Bøker

1. Kvinner leser fremdeles bøker i betydelig større grad enn menn. Mens 20 prosent av mennene leser bok i løpet av en dag, er andelen 34 prosent blant kvinner. Kjønnsforskjellen gjelder i alle aldersgrupper. Grunnen til at kvinnene leser mer kan jo være at de går lei av å se på tv hele tiden, slik at de varierer underholdingsaktivitet. Mens vi gutter kunne sikkert ha sett på 4 fotballkamper på en dag uten at vi hadde kommet med klager. Og som vi ser på tabellen på s http://www.ssb.no/medie/sa113/boker.pdf , ser vi at kvinner har mer interesse for romaner og noveller, noe som kan være jente ting med love stories og sånt

2. I aldersgruppen 16-24 år er det for eksempel slik at det er 16 prosent som leser bøker , den lateste aldersgruppen i følge tabellen. Mens de i aldersgruppen 45-66 år, er det 28 prosent som leser bøker. Grunnen til at den først nevnte aldersgruppen leser så lite kan være at de har gått lei av all lesing som har foregått på barne – og ungdomskolen, slik at de velger bort lesinga når de finner muligheten. Og de unge som kaster seg ut i arbeidslivet etter videregåendeskole, er i denne gruppen. Så bøker er liksom ikke den tingen som interesserer dem mest for, de har jo tross alt dollartegn i øya.

De andre alderspruppene ligger veldig jevnt når det gjelder lesing av bøker. grunnen til at 28 prosent av de voksne mellom 45 og 66 leser mer enn den først nevnte aldersgruppen kan være at de er litt mer samfunnsengasjerte, og vil ha oversikt om det som skjer rundt dem, og resten av verden. Mennesker i denne aldersgruppen er lenger ikke så egoistiske, og bryr seg mer om andre ting enn seg selv

3. Hvis vi ser helt tilbake til 1994-1999 ,ser vi at det er disse årene der vi nordmenn har lest minst bøker. Prosentantallet ligger 17-19 %. Men hvis vi ser videre på tabellen, kan vi se at prosentantallet stige oppover . det er ikke så veldig stor prosent forskjell, men det stiger i hvert fall oppover. I 2009 ser vi at det er 27 % boklesere, den høyeste prosentandelen i Norges historie. Grunnen til at det er flere som leser bøker i dag kan være at vi har det bedre økonomisk sett, eller at det finnes flere utvalg i dag, eller at de fleste utenlandske bøker blir oversatt til norsk slik at vi har muligheten til å velge mellom flere bøker når vi leser.


4. Visste du …..
· ….. at det er kvinner som har lest flest minutter daglig enn menn de siste 20 årene.
· At aldersgruppen 67-79 år leser mest daglig
· At vi har scoret 0 de siste 6 årene på lesing av dikt (gjennomsnittsdag)
· At det største antallet på som leser bok befinner seg i aldersgruppen 20-24 år.

5. jeg har på følelsen at antallet som leser bøker vil ligge jevnt de neste årene, kanskje noen prosent ned eller oppover. de fleste av oss som bor i Norge er samfunnsengasjerte , vi liker å lese romaner/noveller, så tror ikke det kommer til å skje en nedfall der. Det er kanskje ikke de tradisjonelle bøkene vi kommer til å lese, men heller E- bøker blir sikkert mer vanlig de neste årene.

Tegneserie bruk i Norge

På norsk mediebarometer sine sider finner man en oversikt over hvor mye norske innbyggere leser tegneserier. Jeg så litt på disse tallene og skal presentere noen av de her.

I undersøkelsen var det flest menn som leste tegneserier. Det var spesielt stor forskjell i fra aldersgruppen 9-15 år. Ca  28% av guttene i denne gruppen leste tegneserier daglig, mens bare 12% av jentene gjorde det. Grunnet til at menn leser mer tegneserier enn kvinnene tror jeg skyldes at det er mange illustrasjoner til teksten. Dette gjør det lettere å forstå handlingen.
Ettersom man gikk høyere opp i aldersgruppen, ser man at det er færre og færre som leser tegneserier. Dette tror jeg skyldes at når man blir eldre er det lettere å lese lengre tekster og det er lettere å knytte handlingen sammen.
I 1991 var det 11 % som leste tegneserier daglig, i 2009 var det bare 5 %. Dette er en stor nedgang. Spesielt er det i aldersgruppen 9-15 år. 52 % av denne aldersgruppen leste tegneserier i 1991, mens 21 % leste i 2001. En av de store grunnene til dette skyldes at andre medier har tatt over. Da mener jeg mediene spill, tv og internett spesielt. Dette gjelder også alle aldersgruppene.
Det var i 1991 en viss sammenheng mellom lav utdanning og mye lesing av tegneserieblad, denne sammenhengen har gradvis blitt mer og mer blitt mindre tydelig. Men det kan skyldes at tegneserier er lettleste og krever ikke noe stor forståelse av tekst, fordi man kombinerer illustrasjoner mer teksten.
Jeg tror at den retning vi ser tegneserier går, er den retningen den kommer til å fortsette. Nedover. Mediene som spill, internett og tv danker ut tegneserie på underholdningsverdi og kommer nok til å ta over helt.

Storstilt besøk!

Skrivemodellen som er blitt brukt i denne artikklen er "den omvendte pyramide".
Artikkelen var skrevet slik jeg opplevde det når jeg hørte på. Jacob Lothe var en interessant foredrags holder og kunne mye. Stoffet kunne bli vanskelig til tider, men det at vi jobbet med det både før og etter hjalp med å forstå.

Oppgave 1: Aktuell nyhetsak

Nyhetssaken handler om at nåverende VG-redaktør Bernt Olufsen går av og at Torry Pedersen blir ny redaktør.
Saken fra VG oppfyller nyhetskriteriene nytt, nært, person og kjendis. Bern Olufsen blir veldig positivt framstilt i artikkelen og det står hvor bra leder han har vært. I dagbladet sin nett avis står det også om at Bernt Olufsen går av som redaktør. I den artikkelen er det skrevet mye mindre og Olufsen blir vinklet litt ikke fullt så dyktig, men fortsatt som en god redaktør.
Det står ikke mye om Bernt Olufsen som person, men mer om hva han har gjort i VG.

En annen ting som er vinket forskjellig i de to artiklene er bildet som er brukt. I VGs bilde framstår Olufsen som en rolig og blid mann. I dagbladet blir han framstilt som litt mer "sinna".
VGs artikkel finner du HER
DGs artikkel finner du HER

Dagbladets bilde, Foto: Heiko Junge/SCANPIX

 

VGs bilde, Foto: KnutErik Knudsen

Vg.no sine ti siste saker

Av de ti nyhetsartiklene jeg fant var sju av de negative, mens det bare var en gladsak.

Den første handler om skytedramaet i USA, der et kongress medlem ble skutt. Hovedkriteriene her er at det er om en kjent person, det er en konflikt og det er nytt.

Den andre nyhetsartikkelen handler om flommen i Australia og om at flere har omkommet. I nyhetsartikkelen ser vi også en video der en mann holder på å miste livet, men blir reddet. Her er det kriteriene identifikasjon og sensasjon som er viktige.

Den tredje nyhetsartikkelen jeg rekker å skrive om handler om en veistrekning mellom Nordkjosbotn og Tromsø, der 22 mennesker har blitt drept. Her vill leder overskriften en del, det står “22 trafikk-drept i «dødens dal»”. Når man leser etter hvert i artikkelen får man vite at dette har skjedd utover flere år. Det var nå debatt om de skulle sette ned fartsgrensen på denne strekningen. Kriteriene som er viktige her er konflikt, nært og nytt.  

Hvis man ser på alle de ti nyhetsartiklene får man et bilde av at det er mange som dør. Både av naturkatastrofer, mord eller dårlig veier.

I alle nyhetene er det relativt ganske nye nyheter. Dette er en veldig viktig nyhetskriterie siden det er mindre interessant å lese en gammel historie.