Mediepolitikk

I dette blogginnlegget skal jeg forklare litt om mediepolitikk og fagord innenfor dette emnet.

Mediepolitikk handler om å forebygge maktmisbruk og uheldige maktforhold i mediene, og om å bevare og styrke informasjons- og ytringsfriheten i demokratiet. Det handler også om politiske myndigheter bør gripe inn i medienes interne forhold og eiernes økonomiske handlefrihet.
I Norge har vi pressefrihet og derfor har staten ikke mye de skulle ha sagt når det gjelder mediene, men de har lagd økonomiske støtteordninger og noen lover og regler for mediesektoren.

Pressestøtten: Ble opprettet etter at mange “nummer to-aviser” ble lagt ned. Styresmaktene ville unngå monopolisering og ville at vi skulle ha flere aviser som ville føre til større bredde i meningsytringer.
Produksjonsstøtte: er en del av pressestøtten. Den gir en støtte til de avisene som har et opplag under 80 000 eksemplarer også kalt “nummer-to” aviser. Eksempler på slike aviser er Dagsavisen, Vårt Land, Klassekampen, Ságat og Bosnisk Post.
Momsfritaket: er også en del av pressestøtten og gir momsfritak til aviser, bøker og ikke-kommersielle tv-kanaler(NRK). Dette er en av de største støttene som kan gis til et medie. Den fratar disse mediene å betale moms, altså 24 % av alt de tjener.

Konsesjon: Hvem som helst kan egentlig starte sin egen radio eller tv kanal, men antallet er begrenset pga frekvensene. Myndighetene bestemmer derfor hvem medieinstitusjon som skal ha rett til å drive en tv- eller radiokanal.
Myndighetene har noen krav som bygger på Allmennkringkastingen. Disser er:
- En viss andel av sendetiden skal være norskprodusert.
- En viss andel av programmene skal være for barn.
- Sendingene skal foregå på norsk.
- En viss andel av programtilbudet skal være for minoriteter som samer og innvandrere.
- Mediebedriften må ha en selvstendig nyhetsredaksjon.

Sensur: Sensur var tidlig på 1900-tallet mye brukt og ble fortsatt brukt mye ettersom årene gikk, men i nyere tid har det blitt brukt mindre og mindre. I 2004 ble loven om sensur av filmmediet avviklet. Dette fordi det stod i strid med ytringsfriheten. Det blir fortsatt satt aldersgrenser på dataspill og film.

- Jeg begynte å skrike og fikk panikk

Nyhetssaken jeg fant handler om ei 13 år gammel jente som ble dratt under en bil i 4 kilometer. Jenta pådro seg livstruende og omfattende skader som hun fortsatt er under behandling for og damen som kjørte er siktet for uaktsom grov legemsbeskadigelse med motorvogn. Hun skal nå opp til Drammen tingrett å forklare seg.

Saken er gammel, men fordi kvinnen skal til retten nå, er det tatt opp igjen. Dette oppfyller “nytt” kravet in nyheten. Episoden fant sted i Røyken i Norge noe som gjør den aktuell for oss som bor i Norge og spesielt i Drammens regionen. De legger stor vekt på hva som skjedde med den lille jenta, dette gir et større inntrykk til leserne fordi det er lettere å kjenne seg igjen med saken. Saken er noe utenom det vanlige, fordi det sjelden skjer at noen blir kjørt over og deretter blitt dratt med flere kilometer videre. Den vekker også stor oppsikt, fordi det er så skremmende å tenke på, også kalt en “sensasjon”.

Her stoppet kvinnen etter å ha slept jenta flere kilometer. Foto: Jonny Olsen/SCANPIX

Dette er ikke en typisk sak i retten og er derfor mener aktoren i saken dette:
- Ofte vil folk identifisere seg med tiltalte, i tillegg til med fornærmede. Vi har ikke den typiske forbryteren på tiltalebenken og det er lett å la seg rive med av følelser og få sympati med tiltalte. Desto viktigere er det at man legger dette til side, sa aktor.

Les saken og kommenter under hva du mener.